Kathrine

Nye vinkler, biter og brikker

Min scrappehistorie startet da Niklas, sønnen min var fem måneder gammel og jeg syns det var på tide å begynne på albumet hans. Jeg var av typen som kunne fremkalle en 24bilders film og finne bilder fra to julaftener, men akkurat dette med babybilder hadde jeg tatt veldig seriøst. Vi hadde til og med investert i et digitalkamera! Jeg hadde lyst å gjøre albumet hans til noe utenom det vanlige, og ved en tilfeldighet fikk jeg høre om scrapping av en noe overivrig selger. Jeg syns det så overdrevet og veldig amerikansk ut, men tenkte jeg jo kunne snappe opp noen ideer. Noen få sider senere og jeg var ble hekta på papir, bilder og stæsj. Sidene lignet mer og mer på de overdrevne sidene jeg aldri skulle lage og kamera ble en fast følgesvenn. Jeg var blitt en scrapper.

Det som fascinerer meg med scrapping er alle mulighetene! En side trenger ikke ligne noe på den forrige, og papirer og pynt kan brukes på utallige måter. Jeg kjeder meg raskt hvis sidene mine blir for like, derfor elsker jeg å stadig prøve noe nytt. En av disse ”nye” tingene som endret min scrappeidentitet var å begynne på en BOM (book of me). Jeg ville lage en bok som uttrykker meg, mine tanker og verdier, det som betyr noe for meg og det som opptar tankene mine. Scrapping for meg er ikke lenger bare dokumentering av Niklas sitt liv med hvem hva og hvor, men en slags kreativ terapi.

Gjennom scrappingen ser jeg ting fra nye vinkler, får satt ting i perspektiv og klarer stadig å sette sammen flere brikker og biter. Jeg liker personlighet i sidene og prøver å få frem tankene mine. Fordi det ikke er alle ting jeg tør eller klarer å skrive har symboler blitt noe jeg ofte bruker. Jeg liker ikke å pynte sidene mine med pynt som ikke har noe med temaet i layouten å gjøre, men lar små tegn og duppeditter understreke det jeg scrapper om. Jeg vil at både jeg og andre skal kunne oppdage flere og flere ting jo lenger siden studeres, at de skal være åpne og ærlige men også litt mystiske. Scrapping har blitt en slags forlengelse av meg.

Jeg merker at BOM-tankene påvirker de sidene jeg lager til Niklas også. Som på loen ”alt er mulig”. Bildene er egentlig bare fra en bytur, men da han sprang rundt der på torget midt i menneskemengden tok jeg meg i å tenke at hvis han kan beholde noe av den barnslige frimodigheten så kan han oppnå hva som helst! Derfor ble loen som den ble med markerte Niklaser og erobrertekst. Jeg håper jeg kan gi han noe av meg uten å tolke han for mye.

Det ville være merkelig å fortelle min scrappehistorie uten å nevne andre scrappere. Gjennom forum og treff, blogging og online gallerier har jeg fått utrolig mye inspirasjon og gode bekjentskaper! Jeg liker den konstruktive stemningen blant scrappere. Det er mye ros og oppmuntring. Det liker jeg. Jeg tror scrappere forstår hverandre på en egen måte jeg, og det er så berikende å få lov å ta del i andre sitt liv på den måten.

Jeg har lyst å fortsette å leke, uttrykke og eksperimentere – jeg håper aldri jeg slutter å la meg utfordre til å prøve noe nytt og annerledes og hvis jeg slutter å ha det gøy underveis slutter jeg – men det tror jeg aldri vil skje.

Prøve noe nytt, ha det gøy – the neverending story